Wednesday, September 28, 2016

IKT i undervisning, del 3

(IKT til å styrke selvregulering i undervisningen, burde det kanskje stå der)

Her kommer noen forslag til hvordan dette kan se ut i praksis.

KONKRETESERING AV HVORDAN - 5 PRINSIPPER


La elevene prioritere - prinsipp 1 - lærdommen i å organisere

På barneskolen opplever vi at stasjonsundervisning bidrar til gode arbeidsøkter og økt elevengasjement. Noe av det kan være nettopp på grunn av tidsbegrensninger hvor de jobber med en liten aktivitet i kort tid. Det kan også hende at elevene er mer arbeidsomme fordi de får nevrologiske gevinster av å bevege seg mellom stasjonene. Ikke minst, så er det variasjon i det de driver med. Likevel, kan det hende at det blir enda en mulighet for å øke læringen i å la elevene velge hvilken stasjon de skal begynne med? Lærdommen i å begynne med det som er vanskeligst først er en del av den livslange læringen som mange av oss må øve på jevnt og trutt. Med tidsplanlegging økes produktiviteten og effekten av undervisningen/læringen. 

Her er min tegning som illustrerer hvilken ferdighet/muskelgruppe som skal trenes:



Det blir synligjort for yngre elever at beina superhelten står på forestiller lesing og norsk skriftlig. Eksempel oppgaver/lenker er foreslått og de burde kunne endres på ut i fra individuelle behov. Jeg har planer om å videreutvikle dette å bli til klikkbare lenker/hyperlinks. Denne “muskel” modellen er egnet 1-3 kl. elever og de som strever, slik at vi kan diskutere det de synes er mest utfordrende å jobbe med.

Forfatteren av, “The Seven Habits of Highly Effective People,” Steven Covey, og flere er blitt kjent for sterkt å betone hvor viktig det er å prioritere å gjøre det som er viktig først - særlig hvis det er vanskelig. Med andre ord, “om du må spise en frosk hver dag er det lurt å spise den på morningen. Om du må spise to frosker er det lurt å spise den største først.” (15)

En annen måte å reflektere rundt strukturering og prioritering er å bruke Eisenhowers matrix (16). 

Det kan også være så enkelt som å la elevene velge hvor de skal sitte, stå eller ligge mens de jobber. Noen andre eksempler på  IKT-verktøy som egner seg til å hjelpe elever å lage en god plan for hva de skal jobbe med og når er: digital kalender, tankekart, lister, Book Creator og OneNote.

Her ser du samme figur som tidligere, men med hyperlinks til oppgavene i OneNote.



Pomodoro teknikken - prinsipp 2 - eller det med begrenset tid
Fenomenet om at den optimale lengden for en arbeidsøkt før man mister konsentrasjonen er 25 minutter er ikke noe nytt (17). Dette effektivitetsprinsippet har fått navnet Pomodoro teknikken og det finnes også apper som ikke gjør stort annet enn å telle ned og synliggjøre hvor langt 25 minutter er. Den begrensete tidsressursen var en av de førstnevnte utfordringene i Smart læring. Knappheten, eller Tempokrati, som Mathias Øhra fra HiOA, kaller det, er noe som ikke blir videreutviklet. Det er utallige digitale kilder, men knapt med tid. Kunsten ligger i hvordan opplæringen organiseres for elevene. Hvis vi også klarer å skape nysgjerrighet og et godt læringsmiljø er vi på god vei.

IKT verktøy som egner seg til å synliggjøre eller regulere tidsbruk er: google nedtelleren, digitale timers, Pomodoro appen, sandglass, Apple Classroom, bruke innstillinger, eggetimer, iWatch/wearable technology og andre digitale klokker; noe annet som lager lyd eller endrer lysnivået i klasserommet; Nearpod.

Strukturerte, hyppige pauser - prinsipp 3 - ikke noe nytt, men viktig for det
Etter elevene har jobbet konsentrert, er det lurt å komme i bevegelse ut i naturen (18). Om ikke det er praktisk eller aktuelt er det lurt å ta en bevegelseslek. Disse kan settes i gang ved å vise hvordan gjennom en video. Jeg har laget noen som brukes internt på min skole. Et eksempel er noe jeg kaller stjerne-fisk leken. Her benytter vi bilder satt opp sånn at det samsvarer med høyre, venstre, arm, bein eller hode på stor skjerm. Elevene må reise seg opp og bruke kroppen til å peke ut at de gjenkjenner begrepene. En annen aktivitet er “stå på pulten” BINGO. Elevene velger, for eksempel, tre ord fra en liste på tavla. De begynner med å stå på pulten. Etter et av ordene de har valgt blir trukket/ropt opp, står de på stolen og deretter gulvet. Til slutt setter de seg ned på stolen. Elevene får da positivt erkjenning og blir motivert til å være den første til å sette seg ned. 

Hvis klassen har vært engasjert i en aktiv læringssituation kan det hende at en liten mindfulness treningsøkt er mer praktisk. En minipause kunne også involvert samtaler om hva de har lært. Jeg er stor tilhenger av strukturerte klassediskusjoner (19). En teknikk jeg brukte mye av før heter Whole Brain Teaching - tidligere kalt Power Teaching (20). IKT kan flettes inn i diskusjonen med lydopptak eller talegjenkjenning, for eksempel. Eller, bruke video eller videochat med elever på andre skoler - kanskje i andre deler av verden? 



Referanseliste
(... og Tankegods Leverandører ;)

  1. Prensky, Marc. (2015). Expanding minds for the 3rd millennium. Hentet 28. mai 2016, fra http://marcprensky.com/topic-descriptions/ - oversatt av meg: Most see today’s digital technology as a useful — but optional — tool in their lives. Prensky argues the opposite — that technology is now required, and that turning it off makes us lesser human beings The reason, he says, is that technology is now an extension of our minds. Although we are long accustomed to having our bodies extended by technology, (think clothing and transportation) it is now the brain’s turn, and this new territory is unfamiliar to everyone.”
  2.  Bourne, Michael. (2014). We didn’t eat the marshmallow. The marshmallow ate us. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.nytimes.com/2014/01/12/magazine/we-didnt-eat-the-marshmallow-the-marshmallow-ate-us.html?_r=0
  3.  Bjørkeng, Per Kristian. (2013). Slik styrker du barnas selvkontroll. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-styrker-du-barnas-selvkontroll-7171218.html
  4. Alvis, Angela. Tools of the Mind training presentation: Developing Self-Regulation in the Classroom. Hentet 13. mai 2016, fra  http://1ko0rp2lqm0w2oambk3vaamc.wpengine.netdna-cdn.com/wp-content/uploads/2015/10/2015-VAHSA_handout1.pdf
  5.  Bonesrønning, Hans; Vaag Iversen, Jon Marius; Pettersen, Ivar. (2011) Antall enkeltvedtak i grunnskolen øker – til fordel for elever som ikke mottar spesialundervisning? Utdanning. Hentet 18. mai 2016, fra http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/sa124/5_antall_enkeltvedtak_grunnskolen.pdf
  6. Bjørkeng, Per Kristian. (2013). Slik styrker du barnas selvkontroll. Hentet 13. mai, 2016, fra http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Slik-styrker-du-barnas-selvkontroll-7171218.html
  7. Krokan, Arne. (2012). Født Sånn eller blitt sånn – sosiale medier forandrer hjernen. Smart Læring. Kapittel 4. Fra #smartlæring MOOC via NTNU, hentet i april 2016 fra http://openedx.bibsys.no/.../course-v1:NTNU.../pdfbook/0/
  8. Mead, Rebecca. (March 7, 2016). Learn Different. Silicon Valley disrupts education. Annals of Technology. The New Yorker. Hentet 18. mai, 2016, fra http://www.newyorker.com/magazine/2016/03/07/altschools-disrupted-education
  9.  Moore, Michael. (2016). Finland – where learning is meant to be fun. Hentet 18. mai, 2016, fra https://www.youtube.com/watch?v=1ZbGlDMF7HQ
  10. Sudbury school. Hentet 18. mai,, 2016, fra https://en.wikipedia.org/wiki/Sudbury_school
  11. Semler, Ricardo. (2014). How to run a company with (almost) no rules. Hentet 28. april, 2016 fra https://www.ted.com/talks/ricardo_semler_radical_wisdom_for_a_company_a_school_a_life?language=en
  12.  Downie, Andrew. (2004). Learn what you want. The Telegraph. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.telegraph.co.uk/education/educationnews/3326447/Learn-what-you-want.html
  13.  Bonde, Mads. (2015). STEM Education has a retention problem, not student problem. Hentet 25. mai, 2016, fra http://web.labster.com/blog/behind-the-scenes/stem-education-has-a-retention-problem-not-student-problem/
  14.  Mads, et.al.(2014) Improving biotech education through gamified laboratory simulations. Technical University of  Denmark. Nature Biotechnology. Hentet 25. mai, 2016, fra http://orbit.dtu.dk/files/105633882/Improving_biotech_education.pdf
  15. Twain, Mark. If it's your job to eat a frog, it's best to do it first thing in the morning. And If it's your job to eat two frogs, it's best to eat the biggest one first.” Hentet 13. mai, 2016 fra http://www.brainyquote.com/quotes/quotes/m/marktwain414009.html - oversatt av meg
  16. Urban, Tim. (2015). The Cook and the Chef: Musk’s Secret Sauce. Hentet 18. mai, 2016 fra http://waitbutwhy.com/2015/11/the-cook-and-the-chef-musks-secret-sauce.html og The Procrastination Matrix (2103) fra http://waitbutwhy.com/2015/03/procrastination-matrix.html
  17. The Pomodoro Technique. (2013). Hentet 20. mai, 2016 fra https://www.youtube.com/watch?v=CT70iCaG0Gs
  18. Dunckley, Victoria. (2013). Nature’s RX: Green-Time’s Effects on ADHD. Psychology Today. Hentet 20. mai, 2016 fra https://www.psychologytoday.com/blog/mental-wealth/201306/natures-rx-green-times-effects-adhd og  Viadero, Debra. (2008). Exercise seen as priming pump for studens’ academic strides. Case grows stronger for physical activity’s link to improved brain function. Edweek. Hentet 20. mai, 2016 fra http://www.mdc.edu/main/images/exercise_seen_as_priming_pump_for_students_tcm6-22258.pdf (og http://www.webmd.com/fitness-exercise/train-your-brain-with-exercise pluss http://www.edutopia.org/blog/move-body-grow-brain-donna-wilson?utm_source=twitter&utm_medium=post&utm_campaign=blog-move-body-brain og (2014) http://www.creativitypost.com/education/the_benefits_of_movement_in_schools
  19. Gonzalez, Jennifer. (2015). The big list of class discussion strategies. Cult of Pedagogy: Teacher Nerds, Unite. Hentet 28. April, 2016 fra http://www.cultofpedagogy.com/speaking-listening-techniques/
  20. Biffle, Chris. Power Teaching som er nå: Whole Brain Teaching. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.wholebrainteaching.com/index.php?option=com_k2&view=itemlist&layout=category&task=category&id=6&Itemid=124
  21. Reciprocal teaching. Institute of Education Sciences. What Works Clearinghouse. Hentet 28. april, 2016 fra http://ies.ed.gov/ncee/wwc/interventionreport.aspx?sid=434
  22. Blooms Paul, Richard & Binker, A. (1990). Critical Thinking: What every person needs to survive in a rapidly changing world. Hentet 28. april, 2016 fra http://eric.ed.gov/?id=ED338557
  23. The motivation to learn begins with a problem. Storyline: Problem Basert Learning (PBL). Hentet 27. mai, 2016 fra http://www.udel.edu/inst/
  24. Nohr, Magnus. (2016). Digital studieteknikk – hvordan bidra til at elevene får utbytte av Flipped Classroom? Hentet 28. mai, 2016 fra http://www.slideshare.net/magnusnohr/digital-studieteknikk-hvordan-bidra-til-at-elevene-fr-utbytte-av-flipped-classroom 
  25. Prensky, Marc. (2104). The World Needs a New Curriculum. Educational Technology. Hentet 28. april, 2016 fra http://marcprensky.com/wp-content/uploads/2013/05/Prensky-5-The-World_Needs_a_New_Curriculum.pdf
  26. Dweck, Carol. (2014). The power of believing that you can improve. TEDtalk hentet 28. april, 2016 fra https://www.ted.com/talks/carol_dweck_the_power_of_believing_that_you_can_improve?language=en
  27. O’Connell, Jude. (2015). Rethinking learning in the age of digital fluency. Hentet 28. april, 2016 fra http://www.slideshare.net/heyjudeonline/rethinking-learning-in-the-age-of-digital-fluency
  28. Ward, Helen. (2016). New Pisa teamwork test will be game-changer, Schleicher predicts. TESresources. Hentet 28. april, 2016 fra https://www.tes.com/us/news/breaking-news/new-pisa-teamwork-test-will-be-game-changer-schleicher-predicts
  29.  Edyburn, Dave. (2015). Praktiske strategier for implementering av universell utforming for læring. SPOT konferanse foredrag.
  30. Bilde hentet 22. mai, 2016, fra https://growingupteacher.wordpress.com/tag/piloting-chickens/
  31.  Ross, Alec. (2016). The Industries of the Future. Simon & Schuster.
  32. Romstad, Ellen. (2016). Spinn det pedagogiske nettbrett hjulet. Foredrag på #SPOT2015 og hentet den 27. mai, 2016 fra http://designingoutcomes.com/allansportfolio/edublog/?p=1732 og




IKT i undervisning, del 2

Har du hørt om Marshmallow testen(2)? Dette var forskning som beviste at elevene som hadde mest selvkontroll hadde mest suksess i livet(3). Det finnes pedagogiske opplegg(4) som bidrar til å styrke selvregulering. Dette kan settes i et system sammen med Vurdering For Læring (VFL) sammen med mye annet som skal læres og prioriteres i skolehverdagen. Økningen av elever med konsentrasjonsvansker, ADD, ADHD, atferdsproblemer og sosiale vansker fortsetter (5). Elevene med spesialbehov er de som kan profittere mest på å trene opp evnen til selvbeherskelse (6).



Problemstillingen er dermed: hva er den optimale måten å hjelpe elever med selvregulering ved bruk av IKT i klasserommet?


Vi lever i en verden med utallige digitale distraksjoner. Lærere føler at de konkurrerer med spennende nettsider, spill og sosiale medier når elever bruker digitale verktøy i skolearbeidet. Hva om det var mulig å bruke IKT for å lære elevene å planlegge, strukturere og ta mere ansvar for egen læring?

Jeg satte pris på noe av det siste som ble sagt på #smartlæringskurset om BYOD (Bring Your Own Device). Den viktigste “devicen” er hjernen. Det er det første vi bør logge oss inn på før vi kommer til skoletimen. I følge Arne Krokan er dette ingen selvfølge. Evnen til å konsentrere oss og finne fokus er blitt påvirket siden teknologien har endret hjernene våre (7). Dagens elever er vant til å få umiddelbare tilbakemeldinger. Når dette ikke skjer i undervisningen, som oftest fordi læreren står foran klassen og prater, mister eleven fokus og «melder seg ut».

Det er dette som har vært mest utfordrende - å sette undervisning i et system hvor elevene kan benytte seg av fordelene med den interaktive internettet, eller Web 2.0. De trenger IKT for å lære å respektere opphavsrett og søke smartere. Jo bedre rustet de er til å håndtere mer variasjon, usikkerhet, kompleksitet og utydelighet, jo mer klar er de for framtiden. Elevene som kommer til å ha mest suksess er de som forstår hvordan de skal takle endringer. De som klarer best å hente ut, finne relevant informasjon og be om hjelp (gjerne online) blir gjerne de mest kunnskapsrike. Tempoet i dagens utvikling og endringer skjer raskere enn noensinne. Hjernene våre og samfunnet har endret seg drastisk. Pedagogikken må holde tritt.

EdTech er blitt en big business, og det er nyheter innenfor dette feltet hver dag. Pedagogiske verktøy utvikles samtidig som kunstig intelligens. Dette er en utrolig spennende tidspunkt å jobbe med undervisning. Mellom Gates Foundation og den nylig lanserte Chan Zuckerberg Initiativ (CZI) er det tydelig at dette fører til endringer i samfunnet. Det finnes allerede utallige gode digitale pedagogiske opplegg. Det er ikke lett å velge blant alle alternativene. Microsoft, Google og Apple har lansert noe alle kaller “Classroom.” De har hver sin måte å erstatte og videreutvikle eksisterende LMSer. It’s Learning har nå overtatt Fronter imens Showbie og iTunesU har andre utgangspunkt og prioriteringer.

  
Men å ha mer rigid kontroll eller overvåkning av digitale verktøy er ikke nødvendigvis løsningen:


Det er også blitt en stor utvikling i alternative skoler, (8) samtidig som verden ser på finske skoler som rollemodeller (9). På andre skoler, bestemmer elevene pensumet, i tillegg til at de har demokratisk makt over lærerne (10)(11)(12). Det finnes flere forretningsfolk som nå investerer i skoler fordi de mener at det er nyttig for samfunnet og framtiden. Forskning viser at 101% mer effektiv læring er mulig ved å kombinere klasseromsundervisning og IKT(13)(14).  Målsetningen til CZI er at dagens elever skal kunne lære dobbelt så mye som før. For å få dette til, får alle elevene personlige læringsplaner. På skolenes nettsider, som CZI er involvert i, får man et annet perspektiv. Der er det mye fokus på stor lærertetthet, coaching og veiledning. Det virker som elevene får mye hjelp til å planlegge dagens aktiviteter. Jeg lurer på hvor mye IKT brukes til at elevene bestemme over egne planer? Hvor stor valgfrihet har de? Straks kommer noen forslag til hvordan dette kan se ut i praksis.