Tuesday, October 25, 2016

IKT i undervisningen, del 5

Morsomme og lærerike aktiviteter


Stoltheten elevene viser når de først har fått til noe nytt eller lagd noe er smittsomt. De fleste av oss liker å jobbe i prosjekt. Noen forslag er å:
  • danne en skole-wiki, nettside, skoleavis eller Pinterest- aktig side (kanskje med tilsvarende gammeldags oppslagstavle - pyntet med "yarnbombing" ;)
  • lære hvordan å programmere via codeacademy.com eller apper (Kodable, RobLogicLE, Cato’s Hike eller Daisy the Dino for de minste) (Nå uendelig muligheter med Swift etter iOS 10)
  • lage egne videokanaler, dynamiske e-bøker, nettsider til peer teaching (med læringspartnere)
  • bygge modell for (eller en aktuell) robot med nyttige egenskaper - del for del (kan den programmeres til å løse oppgaver - First Lego League)
  • digital historiefortelling, hendelsesdokumentasjon, interaktive fengslende presentasjoner (med spørsmål/kahoot!/Socrative prøve til teksten i etterkant)
  • leke seg til læring via gaming ved å bruke MineCraft pedagogisk, annet undervisningsopplegg med Lego Mindstorms eller lage egne spill (diskutere reglene/logikken/baktankene)
  • få videosnuttene til å bli enda mer spennende med Garage Band musikk de komponerer selv,  eller animere med iStop motion med plastelina, green screen med DoInk appen
  • visualisere data og vise mønstre, gjenkjenne trender og illustrere sammenhenger (forsøk med flaskeflippen, planlegge en reise)
  • øve med fortellerkunsten eller logg ved å bruke SnapChat pedagogisk som Jill Walker Rettberg eller en annen app som egner seg til å lage en bildefortelling
  • bruke BrainPOP og skape noe lignende opplegg og/eller quizspørsmål for medelever
  • lage egne mattefortellinger før man bruker Multi-Smart Øving for grunnskolematte eller Numbers lagd av WeWantToKnow for tallforståelse, Kittys Oppgaver via  https://sites.google.com/site/kittysoppgaver/, kunnskap.no, Salaby, Tella, Telle, Tusen Millioner, Kanin Kaos og mattefortellinger (se liste med 124 anbefalte matemattikk apper)
  • https://nb.khanacademy.org/ hvor det står at, “Du trenger bare å vite en ting: Du kan lære hva som helst”
  • ta kontakt med elever fra andre land (Flat Stanley type prosjekt, Skype eller epost brev-venn)(eTwinning egner seg til dette)
  • gjenfortelle nyheter, eller skrive egen dagbok, lesejournal eller egen interesse på engelsk
  • jobbe med Storyline som er en kort, gruppeprosjekt med en tematiske problemorientert undervisningsforløp gjennom en felles fiksjon eller fantasiunivers   
  • hente enda mer inspirasjon via  3-D, virtual reality eller augmented reality
  • Lage (bærekraftig?) hus med grunnflate 40 x 50 med begrenset byggematerielle
  • jobbe for en god sak (opp mot å løse et problem i verden) tenke ut et samfunnsproblem starte prosjekt som bidrar til noe positivt i kommunen eller for helsen til andre i næromgivelsene (eldre som trenger noen å snakke med, asylsøkere, lese inn/lage bøker for barnehagebarn, vennebenk/stubbe, vise noen andre hvordan å bruke teknologi)
  • øve med å ta gode notater mens man ser på TedTalks eller andre lærerike videoer
  • se på omvendt undervisningsvideoer som har allerede blitt laget - kan de lage en bedre? Magnus Nohr har mange gode forslag til dette. Blant annet, nevner han den optimale tiden en “flipped classroom” video burde være (mellom 5-7 minutter), at elever foretrekker ofte økt tempo i videoforedragene samt å kunne «se» læreren. Sway i Office365 og Explain Everything appen egner seg godt til dette.

Marc Prensky, en IKT-med-pedagogikk tankegods leverandør, mener at undervisning i å planlegge og å prioritere er noe skolene burde framheve. I hans artikkel, The World Needs a New Curriculumn, foreslår han at de nye fagene burde inneholde effektiv og kritisk tenking, mindset/prosjekt ledelse, kommunikasjon og konflikthåndtering samt praksis i den virkelige verden. Disse “fagene” burde komme foran, ikke i tillegg til matematikk, språk, osv. Dermed blir de tradisjonelle basisfagene en del av det nye pensumet. Prensky og jeg er også i samme bås når det gjelder måten vi tenker på IKT i skolehverdagen. Digitale ferdigheter burde ikke regnes som et separat fag, men et verktøy man bruker for å tenke og løse oppgaver med - på lik linje med å bruke informasjon i bøker og bruke blyant og ark.   Han nevner også Carol Dweck’s Growth Mentality. Uten å gå for langt inn i dybden dreier dette seg om å hjelpe eleven til å tørre å prøve, ha tro på seg selv og å skjønne at å ta feil eller å ikke ha de riktige svarene er en naturlig del av læringen.

På bakgrunn av dette kan en hevde at noen av de viktigste kunnskapene/læringsmålene framtidens pensum burde inneholde er:
  • hvordan å ivareta rettigheter, copyright og kilder
  • å stille spørsmål via sosiale media, samt skikk og bruk og måter å utdype påstander med noe som samsvarer Twitter/Facebook med TodaysMeet/Yammer (siden vi bruker Office365 løsning)
  • smart søking. Det var mange lure tips via #smartlæring men også på Jude O’Connell’s slideshare: http://www.slideshare.net/heyjudeonline/rethinking-learning-in-the-age-of-digital-fluency
  • lagring: I OneNote mapper, for eksempel, kan elevene lage tabeller og kategorisere informasjon. Det semantiske internettet, eller Web 3.0 begrepet handler også om å kunne tolke, dele og sortere.

Lærdommen i å søke frem til relevant informasjon samt hvordan å håndtere det er avgjørende. Dermed trenger elevene målbare kriterier og ofte modeller (som presisert i Tools of the Mind og VFL). At læreren er tydelig på læringsmålene er mer elementær enn økt kunnskap i app smashing.

Selv om elevene bruker IKT er sosiale ferdigheter fortsatt grunnleggende. Det er såpass betydningsfullt at framtidens PISA skal muligens måle samarbeid ved å bruke en simulert chat funksjon (28). De tryggeste karrierene i framtiden er de som ikke kan automatiseres. Med andre ord, de som krever evnen til å tolke, resonnere og kommunisere. Dermed er det imperativt å øve mest på nettopp dette i skolene.




Yngre elever kan fargelegge for å synliggjøre etter de har gjort ferdig arbeidsoppgavene:

Arbeidsplan - enkel


Repetisjon - prinsipp 5 - sy det sammen med visuell støtte


På mange måter er repetisjon en selvfølge. Populær visdom er at enkelte begreper må øves minst fem ganger før det sitter. Vi som jobber med pedagogikk ser at her er det stor variasjon. Enkelte emner, særlig i forbindelse med sterke følelser, blir husket med en gang.  Derimot, er det sjeldent at dette gjelder gloser eller gangetabellen. Å kunne repetere emner med digitale verktøy er noe av det som kanskje er aller lettest å sette i gang. Gode lærere vet at ved innlæring er det lurt å bygge på noe elevene allerede skjønner. Men, hvis det ikke er spesielt interessant går det i glemmeboka. Å ta en rask quiz eller utsjekk i slutten av timen er en måte å repetere. Men, her kunne det også vært mulig å la eleven bestemme over den type repetisjon de foretrekker. Etter de har erfart Flash-Cards-aktige opplegg kan de konstruere noe lignende selv. De fleste syntes at å øve med Aski Raski eller Tempolex, som er ofte brukt til å pugge høyfrekvente ord, blir kjedelig. De kan heller bruke apper som Quizlet eller presentasjons verktøy (Power Point eller Keynote) til å øve med hverandre. Det er også populært å flette inn fysiske bevegelsesleker med repeteringsoppgaver.

Fornuften i å opprette et noteringssystem som det er lett å referere til gjelder spesielt når undervisningsmateriell må repeteres. Elever kan sammenligne det som var lett kontra vanskelig eller føre logg. Andre repeteringsstrategier kan inkludere: å lage ordsky, stille spørsmål digitalt via TodaysMeet.com eller epost, ta undersøkelser, bruke Kahoot eller Socrative. Å jobbe i team for å presentere/repetere er fortsatt en av de mest læringsfremmende aktivitetene de kan drive med. Variasjon, pauser og de andre prinsippene gjelder i repeteringsmodus og. Denne modellen å jobbe på – noen kaller de arbeidsplaner – noe jeg har tenkt å videreføre ved bruk av OneNote med mer i praksis.



Kort om Dysleksivennlighet


Kompensatoriske IKT strategier for å hjelpe elever med læringsutfordringer er noe jeg har vært spesielt opptatt av i flere år. Det finnes utrolig mange muligheter til å støtte og tilpasse for elever med

læringsvansker. Til å hjelpe elevene tilegne seg kunnskap er det lurt å la dem planlegge sine egne læringsprosjekter og da velge mellom flere alternativer for å utrykke forståelsen for emnene. Jeg har dannet en sertifisering for elever som behersker nok kunnskap om lese- og skriveverktøy. Dette kaller jeg en «iPad kort.» Se tidligere blogg innlegg. Snart kommer mer informasjon om spesifikke tiltak, inkl. en oppsummering av noen av mine yndlings apper og dysleksivennligeverktøy.

Det er flere tips som gjelder søking og bildestøtte i undervisningssituasjoner med elever med lese- og skriveutfordringer. En av de mest nyttige strategiene gjelder bruk av textcompactor.com til å forkorte tekst digitalt (29). Gapet mellom de som har vansker/funksjonell analfabetisme og de som kan lese, skrive eller uttrykke seg verbalt blir forminsket ved bruk av nyutviklet IKT verktøy. Men, dette skjer ikke i et vakuum. Når de har fått metodisk grunnlag for å tenke systematisk, er verktøyene ovenfor nyttige kompensatorisk strategier. God undervisning som gir elevene oversikt, skaper nysgjerrighet, og øver på kritisk tenkning rundt reelle og aktuelle problemstillinger er fortsatt avgjørende. 


Konklusjon


Den viktigste jobben vi har er å oppdra en ny generasjon som takler de globale, økonomiske og moralske utfordringene vi har. Bedre læring burde innebære å endre pensumet, ikke bare bruke verktøy til tradisjonelle fag. Prensky mener at innhold i læreplaner burde spesifisert logisk tenking istedenfor algebra og geometri. Videre, tenker han at lesing handler mer om en mekanisme for å forstå hendelser, atferd og kommunikasjon en litteratur. I den nylig publiserte boka, Industries of the Future, er konklusjonen at evnen til å tenke analytisk, å takle endringer og forstå ulike situasjoner er det som må prioriteres (31). Ut i fra dette, tenker jeg at en måte å øve på det er ved å styre egne oppgaver. Enda viktigere enn å lære koding, matematikk eller Mandarin er lærdommen om hvordan å tenke.

Mange synes det er morsomt at nettopp jeg ble såpass engasjert i hvordan å bruke IKT pedagogisk. Mine barn vokste opp uten skjerm fordi dette var en del av Steiner pedagogikken. I den kretsen var det mange som mente at det å lære å bruke data var noe elevene kunne vente med det til de kom på ungdomsskolen eller videregående. Da jeg jobbet som pedagogisk psykologisk rådgiver (og som leder for Assitive Technology team) i California, la jeg merke til fenomenet om avhengighet av videospill allerede tidlig på 90-tallet. Dermed har jeg vært opptatt av å bruke data både som et hjelpemiddel og for å engasjere uten at det går på bekostning av sosiale ferdigheter. En av mange lærdommer jeg har tatt med meg (og sliter med selv) er hvor viktig det er å finne balansen. For elever som trenger hjelp til selvregulering er det avgjørende å vite hva oppgavene/valgene er, jobbe med det viktigste først, dermed planlegge tiden og pausene ut i fra det.

Jeg tror at denne kombinasjonen av variasjon innenfor en strukturert ramme hvor eleven har mulighet for å lære seg å ta gode avgjørelser er riktig vei å gå. Det blir mange gevinster av å bruke personlige læringsplaner (som PLP eller trene-hjernen-som-musklene). Disse er strukturert men flytende og bruker gjerne IKT som underlag. Det handler mer om vi klarer å undersøke, ta imot tilbakemeldinger og takle endringer enn om vi har digitale evner (er digitalt medfødt) eller ei. Igjen ligger kunsten i å hjelpe elevene å organisere tankene sine. Kunnskap er noe annet nå. Eller, for å bruke en digital analogi: det handler ikke bare om å lagre i riktig mappe i hjernen; vi må sørge for at prosessoren håndterer utfordringene. Læreren 3,0 må kunne hjelpe eleven å forstå og så veilede dem til å sette det i et system som har betydning for dem.